Blogg


«Best før, ofte god etter»

Utsagnet «Best før, ofte god etter» har du trolig hørt før.
Dette er tilleggsmerkingen for holdbarhet som matindustrien ble enig om tidligere i år.¹ Denne merkingen er et av flere tiltak som gjøres for å redusere matsvinnet i Norge. Så hva betyr egentlig holdbarhetsmerking for deg som er en profesjonell aktør i bransjen? Og ikke minst, er du klar over reglene som gjelder?

Siste forbruksdag vs. Best før

karikatur av mann som går på epletre

Skepsisen til oversteget holdbarhetsdato er ofte basert på en
misforståelse om at holdbarhetsdatoer er absolutte.
Denne dato-skepsisen er ikke helt ubegrunnet, men usikkerhet rundt datomerkingen skal nok ha en del av skylden for at vi i Norge kaster over 355.000 tonn (!) med fullgod mat hvert eneste år.² Derfor skal vi nå snakke litt om de to typene med holdbarhetsmerking som finnes for mat, nemlig «siste forbruksdag» og «best før«.

Det er Mattilsynet som er ansvarlig for forskriftene på matmerking, og de stiller strenge krav til at all mat* skal merkes med holdbarhet . Videre oppgir Mattilsynet at holdbarhetsmerkingen av mat gjøres av hensyn til både helse og kvalitet.³ Hensynet til helse må tas på alvor og det er i denne kategorien du finner mat merket med «siste
forbruksdag
«. Er maten merket med «siste forbruksdag» bør du nemlig ikke spise den etter denne datoen for det kan ha dannet seg helsefarlige mikroorganismer, og disse kan faktisk gjøre deg syk.

Av mindre alvorlig grad finner vi holdbarhetsmerking av hensynet til kvalitet, og det er her merkingen «best før» gjør sin inntreden.
For er maten merket med «best før» utgjør det ikke en helserisiko å spise den etter utgått dato. Sannsynligvis merker du heller ikke noen forskjell på om maten er før eller etter «best før«- dato når denne er i umiddelbar nærhet.

Se – Lukt – Smak

Mattilsynet oppfordrer til å se, lukte og smake på maten for å bedømme om den er kvalitetsmessig god eller ikke. Dette gjelder ikke bare forbrukere, for særlig vi som jobber med mat har et stort ansvar her. Det er nemlig viktig å huske på at det ikke er noen begrensing for salg av mat med overstiget «best før«. Begrensningen er kun vår egen vilje og evne til å benytte sansene.

Jobber du i matbransjen har du derfor stor påvirkningskraft.
Du kan sette et eksempel ved å vise at mat med oversteget «Best før»- dato kan være like godt etter. Og slik kan vi sammen redusere matsvinnet ved å u
tnytte den maten som allerede er produsert!

I samarbeid med leverandørene jobber VERDiMAT for å tilgjengeliggjøre maten før den går ut på dato. I noen tilfeller er det likevel slik at ikke all maten blir reddet i tide. Hvis maten har «siste forbruksdag» prøver vi å få gitt den bort til Matsentralen eller andre organisasjoner tidsnok til å redde den. Dersom maten er merket «best før» kan den fortsatt reddes av dere og da gjerne til en ekstra god pris!

Ønsker du å bidra til å redusere matsvinnet?
Bli kunde i dag!

 

→ Ønsker du å vite mer om holdbarhetsmerking kan du lese mer hos kildene det er referert til i teksten.
→ I tillegg har Mattilsynet utarbeidet et godt og informativt faktaark om holdbarhetsmerking som du kan se og laste ned her!


Kilder:

¹Matindustrien – «Best før, ofte god etter»

²Matvett – «Om Matvett»

³Mattilsynet – Holdbarhetsmerking på matvarer